Desemberbarn

Æ står og ser etter lys
Æ står ved vinduet om morran
Æ huske mora mi sto også sånn
Og sa ho syns desember va så tung

Æ syns desember va lett
Æ syns desember va ei lampe
Æ gikk i skjæret fra en gyllen skjerm
Og gledde mæ urimelig te jul

Desemberbarn æ leite etter dæ
E du tatt av våren som de andre
Skal du ikkje juble når det sner
Skal æ ikkje rope på dæ mer

Det står ei stjerne i nord
Det kan umulig vær den samme
Som den vi hadde over huset da
Æ gledde mæ urimelig te jul