De elendiges Baron

[Verse 1]
Det går et selsomt tog gjennom byen hvor jeg sov en vakker dag
Med folkets jubel gatelangs, og hornmusikk, og sang, og norske flagg
Det skratter i en megafon, at her kåres de elendiges baron

[Verse 2]
Og borgermesteren stiger frem og takker dem som har satt alt i gang
Og derpå er det fanevakt, mens folket finner takten i en sang
De synger høyt i vilden sky, at vi ere en nasjon her i vår by

[Verse 3]
Og slakteren går frem, og gir de tusen hjem en varm og dypfølt takk
"En takk til hver iser, og fjern, og nær" var alt han sa, før stemmen sprakk
Det ble et pinlig intervall, men folk gir stort sett faen i alle fall

[Verse 4]
Og kommunestyret river i, og drinkene er fri for hvem som vil
Og høy, og lav, og leg, og lærd, tar til seg hva de kan, og mere til
Og megafonen skriker at "Nå må de velge deres kandidat!"

[Verse 5]
Et bur er satt på fire hjul, og buret er bebodd av fire menn
Og folket jubler, folket ler, og rykker nærmere og ser på den
Og megafonen skriker at "Nå må de velge deres kandidat!"

[Verse 6]
En dranker og en homofil, en åndssvak og en tyv i samme vogn
De er på utstilling for hvem som vil, og alle vil, de står så tett som rogn
Men jeg hadde sett det før engang, for drømmer og teater, det er så mangt

[Bridge]
Et hundre riddere stilte en morgen i borgens gård
Dronning Glem Meg av Ingensteds tenker på hva hun vil si
Og hun finner de riktige ordene og stiger frem for dem
Men, for sent, hennes siste ridder har ridd forbi

Og hun snur seg mot tjeneren Krank, og spør han hva som har hendt
Og han svarer "Min dronning, du hadde engang hundre menn
Og selv er jeg gammel og syk, ellers fulgte jeg efter dem
Men som det er, er jeg den eneste som ble igjen."