det rolige regnet
Lars Christensen Saabye, Oyvind Staveland
Jeg vil være det rolige regnet
Når han har glemt sin paraply
Jeg vil være den heldige dråpen
Som renner langs nesen hans
Jeg vil være den skålen med vannet
Som han samler I hans hånd
Så vil jeg tromme mot ruten I rommet
Hvor han skal sove I natt
Jeg har vært alt for snill
Nå drypper det fra mitt tak
Det rolige har blitt vilt
I regnet mistet jeg alt
Jeg vil være det rolige regnet
Som ingen er redd
Og jeg vil tenne trærne sine kroner
Lage dammer til barn
Jeg vil være det rolige regnet
Som får min elskede I søvn
Så vil jeg stå på skrå gjennom drømmen
Som ei søyle av stigende sol
Jeg har vært alt for snill
Nå drypper det fra mitt tak
Det rolige har blitt vilt
I regnet mistet jeg alt
Jeg har vært alt for snill
Nå drypper det fra mitt tak