Du gjør meg vill
Du gjør meg vill
Døra treffer karmen,
og jeg står opp fra varmen.
Fra under dyna jeg må bare se.
Jeg hører skritta dine,
De høres ut som mine,
når jeg danser nedi trappene.
Du gjør meg vill,
la-la-la-la-la-la-la-la-la-la-la-la
Du gjør meg yr,
og jeg føler meg som 14 år.
Du gjør meg vill,
la-la-la-la-la-la-la-la-la-la-la-la
For du er vill og vakker, samma hvor du går
Du har et blikk som fanger
Jeg føler ingen anger.
Det å møte deg var ganske kleint.
Men nå er du på døra,
Du sier hei hva skjera?
Noen skritt og du gjør bordet reint.
Du gjør meg vill,
la-la-la-la-la-la-la-la-la-la-la-la
Du gjør meg yr,
og jeg føler meg som 14 år.
Du gjør meg vill,
la-la-la-la-la-la-la-la-la-la-la-la
For du er vill og vakker, samma hvor du går
Du kom til blokka her i sommer engang,
i leilighet 110.
Jeg ramla sammen da du dunka til meg,
og jeg kjente hånda di.
Du gjør meg vill,
la-la-la-la-la-la-la-la-la-la-la-la
Du gjør meg yr,
og jeg føler meg som 14 år.
Du gjør meg vill,
la-la-la-la-la-la-la-la-la-la-la-la
For du er vill og vakker, samma hvor du går