Solefall
Så går solå ner
som et sluknande bål,
som Sankt Hans'en sin ulmande rest
Og den skjeløyde ser
at nå brenne Rockall
som nødbluss frå havet i vest
Og du va aleina
i alt som sko skje
Og du e den eina
som vett kim eg e -
Den synkande solå synge si trøst
Du ser meg i mårå i øst.
Det e sant som e sagt
om det skimrande hav
når det gløde i gyllent og rødt
Det e sant at den prakt
e som gull og som rav,
før alt ligge utbrent og dødt
Og du blei aleina
i alt som sko skje
Og du e den eina
som vett kim eg e -
Den synkande solå synge si trøst
Du ser meg i mårå i øst
Havflatå glitra
og himmelen brant
Men dagen forvitra
og solå forsvant
Men du e min eine og sannaste venn,
så, kjæraste kjære, me møtes igjen
Om du blir aleina
i alt som ska skje
For du e den eina
som vett kim eg e
Den synkande solå synge si trøst
Eg ser deg i mårå i øst