Plukket En Blomst

Jeg plukket en blomst
Så jeg tok den med hjem
Og jeg satte den i vann
Men den vil ikke gro
Jeg hadde plukket en blomst
Så jeg tok den med hjem
Og jeg satte den i vann
Men da visnet den bort

Jeg plukket en blomst, Jeg fanget en fugl.
Jeg tok den med hjem, Jeg lukket den inn.
Jeg satte den i vann, Jeg satt den i bur.
Men den vil ikke gro.
Men den vil ikke synge for meg.
Jeg hadde plukket en blomst, Jeg har fanget en fugl.
Så jeg tok den med hjem. Jeg har lukket den inn.
Og jeg satte den i vann, Jeg har satt den i bur.
Men da visnet den bort, og nå vil den ikke synge for meg mer.

Hun var et nattedyr, Kattedyr med nattesyn.
Kroppen var så smidig og så myk at det var latterlig!
Når hun dansa gjorde hun pornofilm til småtteri,
men hun var fortsatt søtere enn arabisk fucking godteri.

Hun hadde øyne som en soloppgang å våkne til.
På tross av at hun var dronning over alle nattens dronninger.
Og alle menn, om de var bønder eller kongelige,
ble alle sammen lokket dit av honningen.

Men hun var nattergal,
Tvunget ut av sitt naturlig habitat.
Og hun var ikke laget for no' natta sang.
Nei, hun var nattens barn. Stakkars lille natteravn!
Alltid i støvletter. Alltid fest og latter hele natten lang.

Maskara med sovetroll, månestøv i overmål.
Hun blomstrer bare i månestråler, vakre lille måneblomst!
Men hun var altfor vill til å sove i noe soverom.
Om natten, da tok jaktinstinktet overhånd.

Jeg plukket en blomst, Jeg fanget en fugl.
Jeg tok den med hjem, Jeg lukket den inn.
Jeg satte den i vann, Jeg satt den i bur.
Men den vil ikke gro.
Men den vil ikke synge for meg.
Jeg hadde plukket en blomst, Jeg har fanget en fugl.
Så jeg tok den med hjem. Jeg har lukket den inn.
Og jeg satte den i vann, Jeg har satt den i bur.
Men da visnet den bort, og nå vil den ikke synge for meg mer.

Hun var som morgendugg - en diamant i morgensol.
Myste opp mot lyset, hun var langt ifra noen morgenfugl.
Nei, hun var overtrøtt, Trengte en liten morgenblund.
Hun danset aldri rundt om morgenen.

Da ble hun stillere. Ja, på en måte var hun mildere.
Samtidig ble hun enda mere gåtefull og innestengt.
Men så, når månen steg på himmel'n ble hun villere,
og plutselig forsvinner hun i skyggene.
Dødelig og snikende.
Ingen hørte døden komme krypene,
men de som så den komme ville like det.
Synet ville gripe dem. Få dem til å løpe imot den frivillig.
Nei ingen ville ha fryktet noe så nydelig

Alle ville kjenne den. Trangen til å være nære engelen,
og så få lyst t'å lære seg å temme den.
Selv om det vil brenne dem, stiger de som Ikaros mot himmelen
Fra henne er det ingen som kan redde dem!

Jeg plukket en blomst, Jeg fanget en fugl.
Jeg tok den med hjem, Jeg lukket den inn.
Jeg satte den i vann, Jeg satt den i bur.
Men den vil ikke gro.
Men den vil ikke synge for meg.
Jeg hadde plukket en blomst, Jeg har fanget en fugl.
Så jeg tok den med hjem. Jeg har lukket den inn.
Og jeg satte den i vann, Jeg har satt den i bur.
Men da visnet den bort, og nå vil den ikke synge for meg mer.